
Første helga på mai tok vi oss en bytur til hovedstaden.
En av tingene som sto på timeplanen var edderkopputstilling.
Vi var ganske så spente på forhånd.
Ihvertfall jeg ,
som egentlig ikke har noe til overs for sånne små kryp...
Det var nesten 40 forskjellige edderkopper der,
heldigvis inne i små glassbur.
I tillegg var det bl.a skolopendere, tusenbein, kakkerlakker og skorpioner.

Gutta mine studerer ivrig...
Og gjett hvem som turte å holde denne snuppa ,
som hadde det flotte navnet Reidun?
Joda, det var meg.
Hva gjør man vel ikke for å bli kåret til den tøffeste mamma`n i verden?
Men det skal sies at Reidun var et rolig eksemplar.
Faktisk mjuk og god å ha i hånda.
Ho bare letta litt på ene foten da Lars strøk forsiktig på ho.
Ho syntes nok det kilte...

Og ikke nok med det.
Ganske pussig følelse å kjenne ca 700 små føtter kravle i håndflata
Det var faktisk verre enn å holde en tarantella.
Men glad jeg prøvde.
Og nå synes jeg ikke slike dyr er sååå skumle og ekle lenger.
Bare litt.
Afrikansk kjempetusenbein.