Helt inntil huset vårt har det stått et lite og veldig gammelt tømrahus.
Mindre enn stua vår, men likevel bodde det i sin tid 12 stk der.
Ettersom åra har gått har det lille sjarmerendes huset blitt råttent og falleferdig,
og det var nå ingen annen utvei enn at det måtte tas ned.
Nå når det er borte ble det rart, og rett og slett litt trist på gårdsplassen.
På bildet er Eskil og Bestefar igang med riving.
Han har ihvertfall ikke arvet sin mors høydeskrekk :)
Tusen takk for alle fine kommentarer ang Fargefest i Boligpluss!!
Denne uka satser jeg på litt mer tid til blogging.
Håper du stikker innom igjen i morgen!
¤R¤
Hei!
SvarSlettSå fantastisk fin blogg du har! Og FOR et hjem!!!!
Jeg observerer at du holder til ved Dombås,jeg er selv fra Bergen men har tilbragt mang en sommer og mange ferier på Lesja! Har både familie og venner der!
Jeg har hatt en blogg en tid tilbake, har liksom ikke hatt inspirasjon det siste året. NÅ fikk jeg den!
Skal bare gjøre ferdig noen eksamener, men tror nok det at til sommeren kommer bloggen min i ny innpakning! Gleder meg!
Takket være deg...
Kanskje vi treffes på Dombås? Plutselig ;o)
Cathrine
Ps;
Skal gi deg en lyd når min nyåpnede blogg er klar...
Hei Cathrine! Så koselig!! Send et pip når bloggen din er klar, så stikker jeg garantert innom :) R.
SlettIkke noe er så vakkert som værbitt og gammelt tømmer, synd dere måtte rive dette huset:) Så artig for Eskil å bo nære bestemor og bestefar og bidra i arbeidet:)
SvarSlettVæret er bare helt herlig:)
Klem fra Trine:)
Så fine bilder. Jeg synes slikt slitt tømmer er så fint, og jeg har alltid vært veldig fascinert av slike gamle hus. Oppe på fjellet hos oss er det også noen slike som knapt holder seg oppreist. Nå fikk jeg lyst til å knipse litt neste gang vi kommer oppover.
SvarSlettFortsatt fin mandagskveld til deg!